Norsk Legemiddelhåndbok per 10.7.2026 fra Kloksacillin, dikloksacillin, flukloksacillin (Revidert: 21.06.2024):
Egenskaper:
Betalaktamasestabile penicilliner brukes til behandling av betalaktamaseproduserende S. aureus (gule stafylokokker). Betalaktamaser fra ulike bakteriearter kan ha helt ulike angrepsprofiler. Dikloksacillin, kloksacillin og flukloksacillin er således stabile mot betalaktamaser (penicillinase) fra gule stafylokokker, mens de brytes ned av betalaktamaser fra de fleste andre mikrobearter. Stafylokokker kan imidlertid bli resistente også mot betalaktamasestabile penicilliner gjennom å erverve et nytt penicillinbindende protein, og de vil da være resistente mot alle betalaktamantibiotika. Gule stafylokokker som har denne egenskapen benevnes meticillinresistente S. aureus (MRSA. Meticillin var det første betalaktamaseresistente penicillinet).
Antibakterielt spektrum:
Stafylokokker inkludert betalaktamaseproduserende stammer. Betalaktamasenegative stafylokokker er følsomme for benzylpenicillin, men siden den kliniske dokumentasjonen ofte er mangelfull vil man vanligvis anbefale betalaktamasestabile penicilliner også for slike stammer, spesielt ved alvorlige infeksjoner. Meticillinresistente stafylokokker er resistente. Betalaktamasestabile penicilliner er virksomme mot betahemolytiske streptokokker, men har dårligere effekt enn betalaktamasefølsomme penicilliner.
Farmakokinetikk:
Biotilgjengeligheten for kloksacillin og dikloksacillin er 60-80 % og for flukloksacillin 50-70 % ved peroral tilførsel. Den kan nedsettes noe ved samtidig inntak av mat. Penetrerer godt til de fleste vev og kroppsvæsker, med unntak av meningene dersom disse ikke er inflammerte (se Betalaktamasefølsomme penicilliner). Høyest konsentrasjon i lunge, leddvæske, sårsekret og beinvev. Metaboliseres i leveren til aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene gjennom aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er ca. 30-60 minutter. Samtidig tilførsel av probenecid forsinker den renale utskillelsen.
Følgende farmakokinetiske parametere (gjennomsnitt ± SD) ble funnet hos nyfødte og spedbarn (N=66) etter en eller flere iv doser på 25-50 mg/kg [Adrianzén Vargas 2004, Pullen 2006]:
| Alder | t½ (timer) | Cl (L/kg/time) | Vd (L/kg) |
| Nyfødte/spedbarn | 2,6 ± 1,6 | 0,12-0,18 | 0,45 |
Flukloksacillin absorberes dårlig ved per oral administrasjon. Den orale absorpsjonen hos voksne er ca. 55 % (på tom mage), hos barn ca. 48 % (Herngren 1987). Samtidig matinntak vil i stor grad redusere absorpsjonen av flukloksacillin.
Ikke vurdert.
Flukloksacillin pulver til injeksjonsvæske: Dette preparatet er ikke markedsført i Norge. Kontakt apoteket for å undersøke om det kan skaffes fra utlandet.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
For å redusere risikoen for lokal og øsofageal irritasjon/bivirkning anbefales det å innta fluklosacillin med rikelig drikke, samt holde seg i oppreist posisjon en stund etter inntak.
Inntak og mat: Mat reduserer sannsynligvis absorpsjon av flukloksacillin og dermed serumkonsentrasjon av flukloksacillin. Det anbefales derfor å ta flukloksacillin 1 time før eller 2 timer etter måltid hvis mulig. Dersom dette påvirker etterlevelsen kan flukloksacillin tas med mat.
Mikstur: Mikstur har en svært ubehagelig smak: Bruk kapsler når det er mulig (Baguley 2012).
Alternativ iv administrasjon: Den totale daglige dosen kan også gis som kontinuerlig infusjon. En intermittent dose bør da gis som startdose.
| Bakterielle infeksjoner |
|---|
|
| Alvorlige bakterielle infeksjoner |
|---|
|
| Infeksjon ved cystisk fibrose |
|---|
|
Oral bruk: Dosejustering er ikke nødvendig.
Intravenøs bruk:
Ved nedsatt nyrefunksjon er halveringstiden av flukloksacillin og hydroksymetylmetabolitten forlenget. Dosejustering er kun nødvendig når høy dose av flukloksacillin brukes over lengre tid hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Klinisk effekt: Nevrotoksisitet, f.eks. kramper oppstår ved høye intravenøse doser. Flukloksacillin utskilles hovedsakelig via urin; ca. 55 % i uendret form ved oral administrasjon, ca. 10 % som den aktive metabolitten 5-hydroksymetylflukloksacillin, og ca. 5 % som inaktiv metabolitt. Flukloksacillin er sterkt proteinbundet. Hos kritisk syke pasienter kan hypoalbuminemi oppstå, noe som resulterer i redusert proteinbinding og dermed høyere fri fraksjon mens totalkonsentrasjonen forblir den samme. Proteinbindingen av flukloksacillin kan reduseres fra 95 % til 30 %. Den økte frie konsentrasjonen kan føre til at toksisitet oppstår tidligere, men clearance øker også, noe som fører til en reduksjon i totalkonsentrasjonen.
Tromboflebitt, kvalme, oppkast, diaré. Ved bruk av høye doser: Nøytropeni, leukopeni.
Norsk Legemiddelhåndbok per 10.7.2026 fra Kloksacillin, dikloksacillin, flukloksacillin (Revidert: 21.06.2024):
Som for betalaktamasefølsomme penicilliner (Betalaktamasefølsomme penicilliner). Se også bivirkninger av antimikrobielle midler generelt under Om bruk av antimikrobielle midler. Interstitiell nefritt kan sees ved høydosebehandling med kloksacillin (12 g/døgn). Flukloksacillin er angitt å ha en høyere (men fortsatt lav) risiko for alvorlig leverskade med kolestatse enn dikloksacillin, men samtidig lavere risiko for alvorlige nyrebivirkninger.
Betalaktamasefølsomme penicilliner (Revidert: 21.06.2024):
Alvorlige bivirkninger (unntatt anafylaksi) sees vanligvis ved langvarig bruk og høye doser. Man må regne med full kryssallergi innenfor hele penicillingruppen og 5-7 % kryssallergi mellom penicilliner og cefalosporiner. Kryssallergi er sjeldnere mellom penicilliner og karbapenemer, og uvanlig mellom penicilliner og aztreonam . Vanlige: Ved peroral bruk, gastrointestinale symptomer som løs avføring og kvalme. Milde allergiske reaksjoner som eksantem og makulopapulære utslett som kan ha følgesymptomer som kløe og feber. Påvirkning av normalfloraen kan gi overvekst av sopp. Ved parenteral bruk, flebitt eller tromboflebitt ved intravenøs infusjon. Risikoen kan reduseres ved å senke infusjonshastigheten og bruke mer fortynnet løsning. Smerter på injeksjonsstedet ved intramuskulær injeksjon, utblanding i lidokain reduserer ubehaget (NB ikke til risikogrupper, se Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi). Potensielt alvorlige, men sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner med alvorlige hudreaksjoner, akutt bronkial obstruksjon og anafylaktisk sjokk (se Anafylaktiske reaksjoner). Hepatocellulær skade eller intrahepatisk kolestase (spesielt betalaktamasestabile penicilliner), interstitiell nefritt, agranulocytose, levkopeni, trombocytopeni, eosinofili. Immunologisk hemolytisk anemi kan forekomme. Nevrotoksisitet med bl.a. kramper som antas å skyldes hemning av GABAerge reseptorer, spesielt ved høye konsentrasjoner gitt parenteralt. Akutt hemorragisk kolitt. Elektrolyttforstyrrelser (hypernatremi i høye doser, spesielt parenteralt, pga. høyt innhold av natrium). Økt blødningsrisiko, risikofaktorer er underernæring som gir lavt vitamin K-opptak, nyresvikt og alvorlig infeksjon.
Norsk Legemiddelhåndbok per 10.7.2026 fra Kloksacillin, dikloksacillin, flukloksacillin (Revidert: 21.06.2024):
Kjent straksallergi mot penicillin.
Norsk Legemiddelhåndbok per 10.7.2026 fra Betalaktamasefølsomme penicilliner (Revidert: 21.06.2024):
Forsiktighetsregler
Penicillinene er lite toksiske, men vær oppmerksom på penicillinallergi og kryssallergi mellom penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer. Nedsatt nyrefunksjon øker risikoen for alvorlige, doserelaterte bivirkninger.
Informasjon til pasient
Pasienten må informeres om hva som kan anses som penicillinallergi og at pasienten i slike tilfeller ikke skal ha penicillin i fremtiden.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
| Penicilliner med utvidet spekter | ||
|---|---|---|
|
Amotaks, Amoxicilina ardine, Amoxicillin Sandoz, Amoxicillin Viatris, Amoxicillin aliud, Amoxicilline eg, Amoxicilline teva, Imaxi, Velamox
|
J01CA04 | |
|
Ampicillin SGS Pharma, Ampicillin STADA, Ampicillin VM sgs SA, Ampicillin VM stada SA, Ampicillin stada, Ampicillin-ratiopharm
|
J01CA01 | |
|
Penomax, Selexid
|
J01CA08 | |
| Beta-laktamaseømfintlige penicilliner | ||
|---|---|---|
|
Bicillin L-A, Lentocilin S 1200, Tardocillin 1200
|
J01CE08 | |
|
Benzylpenicillin Panpharma, Benzylpenicillin VM panpharma SA, Benzylpenicillinnatrium Sandoz, Benzylpenicillinnatrium VM sandoz SA
|
J01CE01 | |
|
Actacillin, Apocillin, Fenoxymethylpenicilline centrafarm, Ospen 1500, Pancillin, Penon, Phenoxymethylpenicillin EQL, Weifapenin
|
J01CE02 | |
| Beta-laktamaseresistente penicilliner | ||
|---|---|---|
|
Cloxacillin Navamedic, Cloxacillin Stragen, Cloxacillin VM navamedic SA
|
J01CF02 | |
| Kombinasjoner av penicilliner, inkludert beta-laktamasehemmere | ||
|---|---|---|
|
Amoclav, AmoxiClav 1a pharma, Amoxicillina Acido clavulanico teva, Amoxicilline/Clavulaanzuur pch, Amoxicilline/Clavulaanzuur sandoz, Augmentin, Baxumil, Bioclavid
|
J01CR02 | |
|
Pip/Taz VM fresenius SA, Piperacillin/Tazobactam Fresenius Kabi, Piperacillin/Tazobactam Stragen
|
J01CR05 | |
Ved mistanke om forgiftning vurder å ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00, døgnåpent).
Informasjon fra Giftinformasjonen i Norsk Legemiddelhåndbok per 10.7.2026.
Fra Kloksacillin, dikloksacillin, flukloksacillin (Revidert: 21.06.2024)
Felles for Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner:
Toksisitet for gruppen: Selv store perorale doser gir liten forgiftningsrisiko. Intravenøs administrering av høye doser (forslagsvis > 6 g) gir økt forgiftningsrisiko, spesielt hos personer med nedsatt nyrefunksjon.
Barn: 5 g fenoksymetylpenicillin til 3-åring ga ingen symptomer. 7 g amoksicillin til 3-åring ga alvorlig forgiftning (nefropati). For barn 1–3 år bør akutte inntak av > 500 mg kalium (100 ml mikstur fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg/ml) vurderes fulgt opp med analyse av serum-kalium og ev. observasjon i sykehus.
Voksne: 6 g amoksicillin ga ingen forgiftning. Ved peroral dose < 250 mg/kg amoksicillin, ampicillin eller mecillinam forventes ingen eller lette symptomer (barn og voksne). Intravenøs administrering av benzatin benzylpenicillin (brukes kun intramuskulært) har gitt letal forgiftning.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og koma.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.