Acetylsalisylsyre

Generisk navn
Acetylsalisylsyre
Handelsnavn
Acetylsalisylsyre Actavis, Albyl-E, Aspirin, Aspirin aspar, Aspirin bristol, Hjertemagnyl
ATC-kode
B01AC06

Informasjon til barn og foreldre (ekstern søkeside)
Regulatorisk status, Preparater, Egenskaper
Doseringer

Administrasjon
Nedsatt nyrefunksjon
Lignende legemidler
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler
Interaksjoner
Referanser
Oppdateringer

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Acetylsalisylsyre Actavis enterotab 75 mg
Albyl-E enterotab 75 mg
Aspirin aspar disperg tab 75 mg - Krever godkjenningsfritak
Aspirin bristol disperg tab 75 mg - Krever godkjenningsfritak
Aspirin enterotab 75 mg - Krever godkjenningsfritak
Hjertemagnyl tab 75 mg - Krever godkjenningsfritak

Aspirin/Aspegic 500 mg inf.substans: Dette preparatet er ikke markedsført i Norge. Kontakt apoteket for å undersøke om det kan skaffes fra utlandet. 

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Antitrombotisk: Antitrombotisk effekt, spesielt på arterielle tromboser. Lavere doser gir irreversibel hemning av enzymet syklooksygenase-1 i blodplatene, noe som reduserer syntesen av tromboksan A2 og andre prostaglandiner i blodplatene. Gir nedsatt aggregasjons- og «release»-funksjon gjennom hele blodplatens levetid. Blødningstiden forlenges i inntil en uke etter en litt større dose. Ved høyere doser vil man også kunne se påvirkning av prostasyklin gjennom hemning av syklooksygenase-2 i karendotelet. Se også omtale av Blodplatehemmere i Norsk Legemiddelhåndbok.

Behandling med acetylsalisylsyre etter gjennomgått hjerteinfarkt reduserer mortaliteten og risikoen for nonfatalt reinfarkt. Tilsvarende effekt er vist ved ustabil angina pectoris/truende hjerteinfarkt. Redusert risiko for hjerteinfarkt er også vist ved stabil angina pectoris. 

Langtidsbehandling etter mindre hjerneslag (TIA og RIND) reduserer den totale vaskulære mortalitet med ca. 15 % og nonfatale cerebrovaskulære og kardiale infarkter med ca. 30 %. Okklusjonsfrekvensen etter aortokoronar bypass reduseres. 

Analgetisk/antiinflammatorisk: Acetylsalisylsyre virker analgetisk i middels store doser (1-3 g per dag). Den antiinflammatoriske effekt sees bare ved høyere doser på 3 g eller mer per dag. ASA brukes svært lite i grunnbehandlingen av den inflammatoriske sykdommen. Plasmakonsentrasjon av salisylsyre bør være mellom 1,0 og 1,8 mmol/l for å oppnå antiinflammatorisk effekt. Toksiske reaksjoner sees ved verdier over 2,2 mmol/l (ca. 400 mg/l). Serumkonsentrasjonbestemmelse er aktuelt ved mistanke om forgiftninger.

Farmakokinetiske data

Følgende farmakokinetiske parametere ble observert hos barn som fikk acetylsalisylsyre 25 mg/kg/dose oralt (Juárez Olguín et al. 2004):

  JIA (n=17) Post-streptokokkreaktiv artritt(n=17) Friske kontroller (n=15)
Alder (år) 13,5 (9,0-15,0) 12,0 (2,70-14,0) 14 (12-16)
Cmax (mmol/L) 5,20 (0,38-10,26) 3,70 (0,26-8,30) 5,32 (0,27-8,60)
tmax (timer) 3,7 (1,8-4,0) 3,6 (1,4-4,1) 3,7 (2,0-4,0)
t½ (timer) 4,44 (0,74-11,74) 1,56 (0,76-2,04) 4,5 (0,65-5,77)

Cmax og t½ var statistisk signifikant forskjellige mellom JIA- og post-streptokokkreaktiv artrittgruppe, og mellom post-streptokokkreaktiv artrittgruppe og de friske kontrollene, men ikke mellom JIA-gruppen og de friske kontrollene.

Doseringer

Tromboseprofylakse (blodplatehemming)
  • Oralt
    • 1 måned til 18 år
      [5] [6]
      • 3 - 5 mg/kg/døgn fordelt på 1 dose, maks: 80 mg/døgn.
  • Intravenøst
    • 1 måned til 18 år
      [5] [6]
      • 3 - 5 mg/kg/døgn fordelt på 1 dose, maks: 80 mg/døgn.
Kawasaki sykdom
  • Oralt
    • 1 måned til 18 år
      [1] [2] [3] [8] [9] [10]
      • Startdose: 30 - 50 mg/kg/døgn fordelt på 4 doser, maks: 3000 mg/døgn.
      • Vedlikeholdsdose: Etter at temperaturen har normalisert seg og CRP har gått ned: Reduser dosen til 3 - 5 mg/kg/døgn fordelt på 1 dose
      • Det er lite evidens som støtter behovet for høy startdose. Man kan vurdere å starte med vedlikeholdsdosen på 3-5 mg/kg/døgn.

         

  • Intravenøst
    • 1 måned til 18 år
      [8] [9] [10]
      • Startdose: Acetylsalisylsyre: 30 - 50 mg/kg/døgn fordelt på 4 doser, maks: 3000 mg/døgn.
      • Vedlikeholdsdose:  Etter at temperaturen har normalisert seg og CRP har gått ned: Reduser dosen til  3 - 5 mg/kg/døgn fordelt på 1 dose
      • Det er lite evidens som støtter behovet for høy startdose. Man kan vurdere å starte med vedlikeholdsdosen på 3-5 mg/kg/døgn.

         

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse-/åpne-/løselisten.

Håndtering av parenterale legemidler
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

  • Miksturlisten (ekstern søkeside). Inneholder informasjon om bl.a. smak, innholdsstoffer, oppbevaring og holdbarhet.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

Ved nedsatt nyrefunksjon gjelder følgende:

  • Vurder om bruk av NSAID er berettiget.
  • Behandling med høye doser: Hvis man likevel velger å forskrive acetylsalisylsyre til en pasient med nedsatt nyrefunksjon, og spesielt dersom pasienten tilhører en risikogruppe: Sjekk nyrefunksjonen før oppstart, samt under behandlingsforløpet.
  • Behandling med lave doser (blodplatehemming): Ikke behov for monitorering av nyrefunksjonen.

Risikofaktorer: Hjertesvikt, cirrhose, nefrotisk syndrom, kronisk nyresykdom, dehydrering (f.eks. om sommeren), bruk av legemidler som kan redusere nyrefunksjonen slik som diuretika eller RAAS-hemmere.

Kliniske konsekvenser

NSAIDs (inkludert COX-2-hemmere) kan forårsake akutt nyresvikt på grunn av nedsatt nyreperfusjon (grunnet hypovolemi). Normalt forhindres nedsatt nyreperfusjon ved økt prostaglandinsyntese i nyrene; NSAIDs forstyrrer denne kompenserende mekanismen. Redusert nyreperfusjon fører også til vann- og saltretensjon, noe som resulterer i forverring eller utvikling av hypertensjon og hjertesvikt.
Muligens øker acetylsalisylsyre i tillegg risikoen for blødning ved nyresvikt.

Ved dialyse

Hemodialyse/kontinuerlig venovenøs hemodialyse/hemo(dia)filtrasjon:
Residual urin: Unngå bruk av acetylsalisylsyre for å spare gjenværende nyrefunksjon.
- Ingen gjenværende urinproduksjon: Acetylsalisylsyre kan brukes.

Pasienter i dialyse har høyere blødningsrisiko, sannsynligvis relatert til unormal blodplatefunksjon. Blødningsrisiko kan i tillegg økes ved bruk av lavmolekylært heparin (LMWH) i begynnelsen av hemodialyse for å forhindre koagulering i den ekstrakorporale sirkulasjonen.

Antitrombotiske midler

Vitamin K antagonister
B01AA07
B01AA04
Heparingruppen
B01AB04
B01AB05

Heparin

Heparin Leo, Heparin Panpharma, Heparin SA, Heparin SA u/kons, Heparin bichsel u/kons, Heparin wockhardt u/kons, Heparin-Natrium-5000-ratiopharm
B01AB01
Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin

Epoprostenol

Epoprostenol Campuspharma, Flolan
B01AC09
Enzymer
B01AD02
Direkte trombininhibitorer
B01AE07
Direkte faktor Xa-inhibitorer
B01AF01
Andre antitrombotiske midler
B01AX01

Bivirkninger spesifikke for barn

Mild, ofte forbigående, transaminaseøkning, og tinnitus (vanligvis reversibel).

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Det er trolig en assosiasjon mellom acetylsalisylsyre og Reyes syndrom (encefalittbilde, leveraffeksjon og hypoglykemi). Derfor bør paracetamol foretrekkes som antipyretisk behandling. Er spesielt viktig hos barn.

Felles for Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs): 
Gastrointestinale bivirkninger, fra dyspeptiske symptomer til livstruende blødninger og perforasjoner. Symptomene kan skrive seg fra øsofagus, ventrikkel, duodenum, tynntarm og kolon/rektum, men ventrikkel‑ og duodenalforandringene er hyppigst og klinisk mest viktige. Det er ikke sammenheng mellom grad av slimhinneforandringer og symptomatisk besvær. Høy alder, tidligere ulcussykdom, samtidig bruk av glukokortikoider øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner (alvorlig magesår, gastrointestinal blødning, perforasjon). Det er sammenheng mellom dose av NSAID og utvikling av ulcussykdom, og man bør alltid tilstrebe å bruke den lavest mulige effektive dosen i kortest mulig tid. Intermitterende behandling bør etterstrebes.
Selektive NSAID som ikke hemmer COX-1 (koksiber), bør foretrekkes hos pasienter med risiko for gastrointestinale bivirkninger. Koksiber kan også gi magesmerter og dyspepsi, men med mindre forekomst enn tradisjonelle NSAID.
Alternativt kan ulcusprofylakse overveies hos risikopasienter i form av protonpumpehemmer eller misoprostol, ev. kombinasjonen diklofenak-misoprostol. H2‑antagonister kan ha en beskyttende effekt mot ulcus duodeni. Ved dyspeptisk besvær kan symptomatisk behandling med ulcusmidler forsøkes sammen med NSAID (H2‑antagonister, protonpumpehemmere, antacida, sukralfat).

Nyre og kretsløp: Hos pasienter med nyresvikt eller alvorlig hjertesvikt kan NSAID (både selektive og ikke-selektive) føre til ytterligere reduksjon i nyrefunksjonen med nedsatt nyregjennomblødning og natriumretensjon. Forverring eller fremprovosering av hypertensjon er blitt rapportert, likeledes hjertesvikt.

Hjerte/tromboser: Forsiktighet bør utvises hos pasienter med koronarsykdom. 

Andre: Bronkokonstriksjon kan utløses eller forverres hos spesielt utsatte pasienter som allergikere og astmatikere, samt personer med kjent overømfintlighet for acetylsalisylsyre (kryssreaktivitet innen hele gruppen prostaglandinsyntesehemmere). Noen studier indikerer at dette problemet kan være mindre med koksiber. Cerebrale bivirkninger (hodepine, svimmelhet, depresjon, hallusinasjoner, øresus) er hyppigst hos eldre, til en viss grad doseavhengige, og sees hyppigst med indometacin. Generell blødningstendens pga. den hemmende effekt på blodplateaggregering (gjelder ikke koksiber).

Sjeldne: Utslett og allergisk reaksjon, forhøyede leverenzymnivåer (sannsynligvis hyppigere med diklofenak enn andre NSAID), histologiske leverforandringer, hematologiske bivirkninger (aplastisk anemi, agranulocytose, levkopeni, trombocytopeni). NSAID er blant de viktigste legemiddelårsaker til anafylaktisk sjokk, Stevens–Johnsons syndrom og Lyells syndrom. Celekoksib og parekoksib er sannsynligvis assosiert med økt forekomst av utslett hos sulfaallergikere.

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Felles forsiktighetsregler for Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID):
Må ikke brukes ved kjent overømfintlighet. Celekoksib og parekoksib er kontraindisert ved kjent sulfaallergi. Salisylindusert astma (risiko for akutt bronkokonstriksjon (astma)). Hvis en pasient har reagert med akutt bronkokonstriksjon på ett av disse midlene, er det stor risiko for en tilsvarende reaksjon på de andre. Ev. terapiforsøk med lavdose av koksib eller et ikke-selektivt NSAID med kort plasmahalveringstid (ketoprofen, ibuprofen, diklofenak). Aktivt ulcus pepticum, pågående gastrointestinal blødning. Selektive COX-2-hemmere er kontraindisert hos pasienter med aterosklerotisk hjertesykdom eller tidligere hjerneslag. Diklofenak er kontraindisert hos pasienter med kjent hjerte- og karsykdom som hjertesvikt (NYHA-klasse II-IV), iskemisk hjerteykdom, perifer arteriell sykdom eller cerebrovaskulær sykdom.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

  • Reyes syndrom er rapportert hos barn med symptomer på virusinfeksjon som har brukt acetylsalisylsyre. Ved virale infeksjoner bør acetylsalisylsyre derfor bare brukes som en siste utvei. Langvarig oppkast, nedsatt bevissthet eller atferdsforstyrrelser kan indikere Reyes syndrom; avbryt behandlingen dersom slike symptomer oppstår.
  • Utskillelsen av acetylsalisylsyre avhenger sterkt av pH i urinen. Alkalisering av urinen kan øke utskillelsen av andelen uforandret acetylsalisylsyre fra ca. 10 % til ca. 80 %.
  • Hos overvektige barn anbefales dosering basert på total kroppsvekt for kortvarige startdose/metningsdoser, slik som ved Kawasaki sykdom. Ved langvarig behandling kan idéell kroppsvekt benyttes, på grunn av økt risiko for akkumulering (Ross et al. 2015). Dette kan beregnes med formelen (0,5 x BMI for alder) x høyde i m2.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:

Kontroll og oppfølging: Serumkonsentrasjonsmåling kan være nyttig for vurdering av terapeutisk dose/overdosering.
Informasjon til pasient: Ved bruk av acetylsalisylsyre ved akutte smerter bør preparater som er løselige i vann, brukes fordi disse absorberes raskest. Risiko for gastrointestinale blødninger. Ved ev. bruk av fast dosering for å oppnå antiinflammatorisk effekt (gjøres i praksis sjelden), bør man overvåke nøye med henblikk på tegn på overdosering (øresus, svimmelhet, hodepine, kvalme, svetting, hyperventilasjon). Se også generelt for NSAIDs, nedenfor.

Felles forsiktighetsregler for Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID):
Behandling bør gjennomføres med lavest mulig effektive dose. Legemidler med kort plasmahalveringstid foretrekkes fremfor midler med lang plasmahalveringstid hos pasienter med økt risiko for alvorlige bivirkninger. Depotformuleringer og enterotabletter gir ikke vesentlig mindre risiko for alvorlige bivirkninger enn vanlige formuleringer.

Stor forsiktighet bør utvises hos pasienter med koronarsykdom, hjertesvikt og kjent hypertensjon, for diklofenak også ved hyperlipidemi, diabetes og røyking. Ikke-selektive NSAID bør ikke brukes til blødere eller andre med redusert hemostasekontroll (f.eks. antikoagulerte pasienter). Stor forsiktighet bør utvises ved tidligere ulcus og hos pasienter med høy risiko for ulcussykdom. Seponering, spesielt av acetylsalisylsyre, ev. også ikke-selektive NSAID, bør overveies ved operasjoner (tidspunkt avhengig av plasmahalveringstid) og større skader pga. blødningsrisiko. Seponeringstidspunkt bør avklares med den kliniske avdelingen som ev. skal utføre en elektiv kirurgisk prosedyre. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom.

Stor varsomhet til pasienter med sterkt nedsatt nyre‑ eller leverfunksjon (cirrhose). Forsiktighet hos pasienter med væskeretensjon og hos brukere av diuretika, samt generelt hos eldre. Generelt bør NSAIDs unngås i svangerskap. Ibuprofen og naproksen kan brukes i deler av svangerskapet, men må uansett seponeres 8 uker før termin. (Se NSAID og selektive COX-2 hemmere: Bakgrunn for råd angående legemiddelbehandling, fra St. Olavs hospital.)

NSAID kan maskere vanlige tegn og symptomer på infeksjoner.

Langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den blodproppforebyggende effekten av lavdose acetylsalisylsyre. Fare for legemiddelinteraksjoner.

Kontroll og oppfølging: Oppmerksomhet om aktuelle bivirkninger. Oftest bør dosereduksjon (ev. seponering) vurderes etter en stund for å evaluere behandlingseffekten.

Informasjon til pasient: Vanligste bivirkninger (gastrointestinale, cerebrale, allergi/bronkial obstruksjon, væskeretensjon (ved nyre‑ og/eller hjertesvikt og alvorlig leversykdom)). Tablettene bør tas med rikelig drikke og helst utenom måltid dersom man ønsker rask effekt. Ved å ta tablettene til mat, kan muligens risikoen for bivirkninger fra magen reduseres. For enterotabletter spiller dette imidlertid ingen rolle. Ved høy risiko for gastrointestinale bivirkninger bør det vurderes tillegg av protonpumpehemmer. Symptomlindring med NSAID bør skje med kortest mulig varighet og lavest effektive dose.

De forskjellige NSAID doseres individuelt. Siden legemidlene har en symptomdempende effekt, kan pasientene i mange tilfeller prøve seg frem innenfor visse doseringsrammer, dvs. med intermitterende behandling styrt etter egne subjektive plager (f.eks. døgndoser naproksen 0,5-1 g, ketoprofen 0,1-0,3 g, piroksikam 10-20 mg, ibuprofen 1,2-2,4 g osv.). Dette betyr at pasientene etter avtale med lege kan gå ned i dose på egen hånd når de får mindre smerter og stivhet, og øke dosen når de får symptomene tilbake. NSAID må ikke kombineres med hverandre eller andre midler som påvirker hemostasen, f.eks. warfarin og andre trombotika, uten etter klar avtale med lege. NB! Reseptfrie pakninger. Det er viktig med veiledning også på disse.

 

Referanser

  1. Kneepkens CMF et al, Werkboek Kinderreumatologie, VU Uitgeverij, 2014, 3e druk
  2. AWMF-Leitlinie (S1), Vaskulitiden – Kawasaki-Syndrom (027/063), 01/2013
  3. Brogan PA, Kawasaki disease: an evidence based approach to diagnosis, treatment, and proposals for future research, Arch Dis Child, 2002, 4, 286–290
  4. Juárez Olguín, H., et al. , Comparative pharmacokinetics of acetyl salicylic acid and its metabolites in children suffering from autoimmune diseases, Biopharm Drug Dispos, 2004, 25 (1), 1-7
  5. Giglia, T.M., et al. , Prevention and treatment of thrombosis in pediatric and congenital heart disease: a scientific statement from the American Heart Association, Circulation, 2013, 128 (24), 2622-703
  6. Monagle, P., et al. , Antithrombotic therapy in neonates and children: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines, Chest, 2012, 141 (2 Suppl), e737S-e801S
  7. Ross, E. L., et al., Development of recommendations for dosing of commonly prescribed medications in critically ill obese children, Am J Health Syst Pharm, 2015, 72 (7), 542-56
  8. Zheng, X., et al. , Efficacy between low and high dose aspirin for the initial treatment of Kawasaki disease: Current evidence based on a meta-analysis., PLoS One, 2019, 14 (5), e0217274
  9. Jia, X., et al., What dose of aspirin should be used in the initial treatment of Kawasaki disease? A meta-analysis., Rheumatology (Oxford) , 2020, 59(8), 1826-1833
  10. Platt, B., et al. , Comparison of Risk of Recrudescent Fever in Children With Kawasaki Disease Treated With Intravenous Immunoglobulin and Low-Dose vs High-Dose Aspirin, JAMA Netw Open, 2020, 3 (1), e1918565

Oppdateringer

  • 06 juli 2021 11:24: Dosering er endret fra karbasalatkalsium til acetylsalisylsyre
  • 07 september 2020 15:47: test NO bokser
  • 07 september 2020 15:19: test

Konsentrasjonsmåling


Overdose