Rektale legemiddelformer

Rektal administrasjon kan være nyttig når oral administrasjon ikke er mulig, f.eks. ved oppkast, eller når barnet nekter å åpne munnen. Noen barn syns det er helt greit med stikkpiller, mens andre barn syns det er ekkelt eller ubehagelig. Det er forøvrig svært få virkestoff som finnes i en rektal legemiddelform, da oftest som stikkpiller.

En utfordring med stikkpillen er at den kan støtes ut og barnet får da ikke den tiltenkte dosen. Utstøting kan skje dersom barnet har luftavgang eller avføring like etter at stikkpillen er administrert.  Et tips kan være å knipe rumpeballene sammen i en tid etter innsetting. Når det gjelder hvilken ende av stikkpillen som skal føres inn, er det ingen konsensus for om det er den butte/ flate eller spisse enden. For effekten har det trolig liten betydning, bare den ikke støtes ut igjen.

Stikkpiller finnes i ulike størrelser til barn i ulik aldersgrupper. Det anbefales ikke å dele stikkpiller, da det gir en risiko for unøyaktig dose. Hvis absolutt nødvendig skal delingen gjøres på langs, da det gir størst sannsynlighet for riktig dose.

Klyster er en annen rektal legemiddelform, som kan gis for både lokal og systemisk absorpsjon. Rektalvæske finnes for noen få virkestoff som f.eks. diazepam. Diazepam rektalvæske kan være egnet ved behandling av kramper når det er fare for aspirasjon. Et annet eksempel er rektalvæske for lokal behandling av forstoppelse. Vær oppmerksom på at rektalvæsker kan inneholde hjelpestoffer som propylenglykol og etanol, som kan irritere slimhinnene lokalt fordi de har hygroskopisk effekt. Når det gjelder administrasjon, anbefales det å smøre et tynt lag med vaselin på tuppen av klysteret for at innføringen skal oppleves mindre ubehagelig. Når det gjelder akseptabelt volum som kan administreres, vil 1–5 ml kunne gis til barn litt avhengig av alder. Volumet vil derimot være betraktelig større ved tømmingsregimer, f.eks. 60 ml Klyx® for barn < 6 år og 120 ml for barn > 6 år.