Mikstur og dråper: Til barn som ikke er i stand til å svelge orale legemidler i fast form (tabletter/ kapsler), er mikstur ofte det beste orale alternativet. Fordelen med miksturer er at det er større fleksibilitet mht. dosering enn for tabletter/ kapsler, noe som er essensielt når det skal doseres ut ifra vekt. I en oppløsning er virkestoffet løst opp og jevnt fordelt i væsken, noe som gjør det lett å ta ut en nøyaktig dose. Hvis legemidlet er en suspensjon (små "korn" som er fordelt i en væske), vil utilstrekkelig risting gi betydelig variasjon i dose fordi virkestoffet da ikke er jevnt fordelt (det kan ligge på bunnen av flasken). For flytende legemidler anbefales det å angi dosen i både mengde og volum for å sikre at riktig dose gis.
Ved bruk av mikstur til nyfødte må man påse at den inneholder akseptable hjelpestoffer for bruk hos de minste. Vær oppmeksom på at det kan være behov for å fortynne dosen for å oppnå akseptabel osmolalitet.
Noen virkestoff finnes som konsentrerte dråper (f.eks. Diural®), og volumet dosen utgjør blir derfor mindre ved bruk av disse dråpene enn hva det ville vært ved bruk av en mikstur med svakere styrke. Hvis virkestoffet har vond smak (f.eks. penicilliner), vil man ved økt styrke også erfare en sterkere vond smak. Hvis det finnes flere alternativer, må det i hvert enkelte tilfelle vurderes om volumet eller smaken er det mest utfordrende for barnet. Ved oppmåling av dråper må man være oppmerksom på at dråpestørrelsen kan variere avhengig av «redskapet» som brukes (f.eks. dråpetrakt som medfølger, ulike sprøyter), og måten dråpene dryppes på (dryppe på skrå eller loddrett, riste ut dråpene eller la det dryppe av seg selv), noe som kan gi unøyaktig dosering. Det kan derfor være hensiktsmessig å forskrive dosen også mengde (mg eller mikrogram), slik at doser som lar seg måle opp med en peroral sprøyte fortrinnsvis trekkes opp.
Når det gjelder hvor stort volum per administrasjon barn i ulik alder klarer å ta, gjelder følgende generelle anbefalinger:
Volumet dosen utgjør, lukt og smak er avgjørende faktorer for om barnet får i seg miksturen. Den største utfordringen er vond smak, som oppleves i større grad med mikstur enn ved bruk av faste orale legemiddelformer, og er velkjent for bl.a. virkestoffer som penicilliner og prednisolon. Hvis miksturen tåler det, anbefales oppbevaring i kjøleskap fordi smaken da blir mindre fremtredende. Av nyttige, praktiske råd for å kamuflere smak kan det å gi barnet salt kjeks, eller bedøve smaksløkene med en nedkjølt bitering/ saftis/ isbit (avhengig av hva barnet kan håndtere), før og etter administrasjon fungere bra.
Vær oppmerksom på at miksturer ofte har kort holdbarhet etter at de er åpnet. Antibiotikamiksturer er ofte kun holdbare i 1-2 uker. En del av dem skal også oppbevares i kjøleskap. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har utarbeidet en oversikt over tilgjengelige miksturer i Norge, miksturlisten. Her finner du informasjon om smak, innholdsstoffer, oppbevaringsbetingelser, holdbarhet mm.
Tabletter som "omdannes" til flytende form; Brusetabletter, oppløselige og dispergerbare tabletter: Slike tabletter vil gi en flytende legemiddelform når de røres ut i vann. Disse vil kunne egne seg også til små barn, forutsatt at man får gitt riktig dose og at volumet ikke blir for stort i forhold til hva som aksepteres. Ved behov for deldose må det undersøkes om virkestoffet i det aktuelle preparatet fordeler seg jevnt i væsken (jfr. MAMBA).
Vær oppmerksom på at brusetabletter kan inneholde en del natrium og/ eller kalium. Før administrasjon skal tabletten være helt oppløst, og den skal ha brust seg ferdig for å unngå inntak av bikarbonat.
Dosepulver: Dosepulver røres ut i vann slik at legemidlet blir flytende. Det vil ikke bli en jevn fordeling av virkestoffet, og uttak av delmengde vil derfor bli unøyaktig. Legemiddelformen kan egne seg til barn helt ned i nyfødt alder forutsatt at mengden virkestoff per dosepulver er tilpasset de minste, og at volumet dosepulveret skal blandes ut i er akseptabelt.